En hilsen fra Bente

7. mai dro jeg på tur igjen til mitt kjære Tyrkia, som jeg har besøkt

med jevne mellomrom fra 1992.

Turene betyr enda mer for meg nå etter vi startet Building Our Future.

Torsdag 15. mai var Deniz og jeg på skolebesøk.

Mye klær fra gavemilde normenn i baggasjen,

og en flott rullestol fra Norge var støtten denne gang.

På skolen var det fest.

De foreldrene som hadde mulighet hadde laget mat av alle slag.

Noen bakte lefser ute på skolegården. Alt ble solgt, og inntekten gikk til familier med behov for hjelp.

Barna danset til høye diskorytmer, og så ut til å ha en flott fest.

Det var spesielt en kvinne som så ut til å ville ha kontakt med meg.

Hun rakte ut en stol og ville at jeg skulle sette meg ned.

Det viste seg å være mor til Eran, gutten som Grethe fulgte til audiolog og fikk tilpasset høreapparat.

Eran var der også. Han danset til takten av musikken, og smilte fra øre til øre. Høreapparatet satt godt bak begge ørene.

Fra å være helt døv, til nå å kunne høre og begynne og lære å snakke, er et under.

Jenta dere ser på bilde sammen med meg, møtte jeg i kafeterian

som drives av elevene på skolen.

Hun hadde lært seg litt engelsk, og derfor kunne vi kommunisere sammen.

Kjøpte meg et nydelig smykke som hun hadde laget. Som dere ser på bildet er det allerede tatt i bruk.

Hilsen

Bente