Mitt første møte

September 2005 reiste vi på visningstur til Alanya, og resultatet ble at vi kjøpte oss leilighet. November reiste vi nedover igjen for å overta leiligheten. Vi var veldig spente, for det eneste kjennskapet vi hadde til Tyrkia var et besøk i Istanbul noen år tidligere. Vi har aldri angret på dette kjøpet. Vi stortrives, og reiser nedover så ofte vi kan.

På denne turen var jeg også på mitt første skolebesøk. Vi besøkte en liten landsbyskole øst for Alanya. Skolen hadde ca. 35 elever og to klasserom. I det ene var det elever fra 1. til 4. klasse, og fra 5. til 7. klasse i det andre.

Vi hadde kjøpt sko og sokker til elevene og vi hadde med oss juice og bananer. Gleden var stor hos barna når de fikk nye sko og sokker, og det var tiltrengt, for mange av de små barnebena vår dårlig skodd for vinteren.

Senere har det blitt flere skolebesøk. Vi har kjøpt skoleuniformer, skolemateriell osv.

Besøkene gjorde veldig inntrykk på meg, og slapp aldri tankene mine. Det var ikke så mye som skulle til for at hverdagen ble bedre for barna jeg møtte.

Nå håper jeg bare at så mange som mulig støtter organisasjonen, så vi kan bidra til at enda fler får en mer positiv hverdag.

Hilsen Grethe